sportsfiske Laksefiske ørretfiske fluefiskelaks laks røye ørret sjøørret fluer fiskrer Eivind Fossheim

Fiskeguiden.no
Velkommen


Fiskeguiden - Siste:Fiskeguiden siste nyheter




Sportsfiske-Nytt fra Fiskeguiden.no
Publisert: 2006-10-25
Små lokkeflommer har liten betydning for laksen!
Små lokkeflommer har liten betydning for laksen!
Svein Ole Arnesen ( t.v.) og Torbjørn Forseth i gang med radiomerking av laks i Altaelva.( Foto:Eva B. Thorstad)
Laksen tar ikke skade av fang og slipp-fiske. Små lokkeflommer har liten effekt for å flytte på oppgangslaksen. Det fastslår forskeren Eva B.Thorstad i NINA i et intervju med Fiskeguiden.
etter å ha forsvart sin doktoravhandling om vandringsmønster og fordeling av oppdrettslaks i norske elver ved Danmarks Fiskeriundersøgelser i Silkeborg 13.oktober.

-Selv om det finnes noen slengere av rømt oppdrettslaks i elvene sommerstid, venter mesteparten av rømlingene med å gå opp i vassdragene til fiskesesongen er over. Og da går de fort og langt. 20 kilometer på en dag, er snittfarten på radiomerket laks i Namsen, forteller Thorstad
Av radiomerket oppdrettslaks som ble sluppet 7-25 km utenfor munningen av Namsen, gikk nesten halvparten opp i elva, noen helt opp til Nedre Fiskumfoss. Både villaksen og oppdrettslaksen fulgte stort sett det samme vandringsmønsteret og fordelte seg likt på gyteplassee før og under gyteperioden. Rømlingene forflyttet seg mer mellom gyteplassene enn villaksen, men deltok aktivt i gytingen, sier Thorstad. I den forbindelse nevner hun at forskeren Ian Fleming tidligere har påvist at vill hannlaks kurtiserer oftere hunnene enn oppdretts-hannen, og at rømt oppdrettslaks har en redusert gytesuksess i forhold til den ville fisken. Villaksen er bedre elskere!

Kraftverk-tunneler kan være rene laksefeller.
Ved radiomerking av laks i Mandalselva, Nidelva og Orkla, har Thorstad fått oppleve hvordan laks på gytevandring påvirkes av kraftregulering og spesielt kraftverksutløp, minstevannføringsstrekninger, terskler, dammer og kunstige lokkeflommer. I sin doktoravhandling fastslår hun at laks med kurs mot en større elv, lett blir forvirret når den forlater de store vannmassene fra kraftstasjonen for å vandre opp minstevannføringsløpet. Da stopper den ofte og snur , for så å prøve seg på utløpet fra kraftverket igjen.
Hun oppdaget også at kraftverk-tunnelen i Nidelva i Arendal kan virke som en laksefelle. I motsetning til de fleste andre utløp fra kraftstasjoner, finnes her ikke noe gitter og laksen ble da bli stående og stange inne i utløpstunnelen.

Terskler forsinker lakseoppgangen.
Terskler og dammer forsinker oppgangslaksen. I Mandalselva brukte en laks 42 dager på en 6 kilometer lang strekning ved minstevannføring. Når laksen først har passert hindre som terskler og dammer, økes vandringshastigheten igjen til det normale.

Lokkeflommer har liten effekt på oppgangen!
Små lokkeflommer i Mandalselva og Orkla har vist seg å ha overraskende liten effekt på forflytning av fisken. Når sportsfiskere føler at laksen biter bedre under lokkeflommer, er det ikke sikkert at forflytning og bitevillighet er den samme.

Forskeren Eva B. Thorstad.(Foto:Odd Terje Sandlund)
Laksen i Numedalslågen flyktet fra gyteplassene!
Ved å følge 32 radiomerket laks på sin vandring opp til gyteplassene i Numedalslågen, fikk vi virkelig se hvordan forurensning kan påvirke gytefisken, sier Thorstad. Mens laksen i september hadde funnet sine gyteplasser og slått seg til ro der i påvente av gyteprosessen, ble det ved et uhell sluppet ut 1000 kubikkmeter tremasse øverst på den lakseførende strekningen. 16 av den radiomerkede gytelaksen reagerte momentant. 8 flyktet helt ut i sjøen, 15 kilometer nedenfor, 4 av dem kom opp igjen, 2 gikk til Drammenselva, 2 så vi aldri mer igjen. Konsekvensen av dette utslippet, førte til at man mistet 13 prosent av gytebestanden i Numedalslågen denne høsten, sier Eva B. Thorstad. .

Fang og slipp-fiske ingen fare for laksen!
Mange mener at det er forkastelig å drive med fang og slipp-fiske. Etter å ha blitt kroket, kjørt og landet, vil mesteparten dø etter gjenutsettingen, blir det hevdet. Men dette har forskerne tilbakevist ved et forsøk med radiomerket oppgangslaks i Altaelva. Av 62 laks som ble merket og satt ut igjen etter å ha vært landet med fluestang, overlevde 60. De fant sine gyteplasser og deltok i gyteprosessen.
Av andre forskningsresultater har det vist seg at dødeligheten av gjenutsatt laks øker ved en vanntemperatur på 16-18 grader. Det betyr at man ved høyere vanntemperaturer bør unngå å sette fisken tilbake.

De av Fiskeguidens lesere som ønsker mer informasjon om laksevandringer , kan kontakte
eva.thorstad@nina.no



<< Tilbake Skriv ut Up





| Hoved side | Ledersiden | Nyheter list | Søke i vassdrag | Gode råd | Repotasjer | Fluetips | Vi hjelper deg | Fiske videoer |
Fiskereiser | Shop | Tips oss | AnnonseInfo | Gode fiskelinker | Rakefisk Magasin | fiskeravgiften | 3 bruker |
Web Site Design © CopyRight 2006 Datatid.no All rights reserved
Ansvarlig redaktør Eivind Fossheim, tel +4791139552, E-post, Norsk Fiskesenter AS