sportsfiske Laksefiske ørretfiske fluefiskelaks laks røye ørret sjøørret fluer fiskrer Eivind Fossheim

Fiskeguiden.no
Velkommen


Fiskeguiden - Siste:Fiskeguiden siste nyheter




Sportsfiske-Nytt fra Fiskeguiden.no
Publisert: 2012-11-09
Derfor biter fisken
Derfor biter fisken
Dette diagrammet viser appetitt og aggresjon hos gytevandrende laks, sjøørret og storørret etter at den har ankommet gyteelva. Appetitten er stor nå fisken forlater havet eller innsjøen, og synker etter hvert som den vandrer oppover mot gyteplassene.
De fleste sportsfiskere er mer opptatt av utstyret og kasteteknikken enn å sette seg inn i fiskens levesett og hvorfor den biter på flua, marken eller sluken din. Fiskeekspertene Morten Kraabøl og Børre K. Dervo utga i 2006 boka "Derfor biter fisken», med sine teorier om hvordan fiskens villighet til å bite lar seg styre av appetitt og aggresjon mens den er på elva. - Dette er julegaven til sportsfiskeren som ønsker å legge opp strategien for jakten på laks og storørret, harr og gjedde og andre spennende innlandsfisk, skrev redaktøren Eivind Fossheim i sin omtale av boka i Fiskeguiden.no, og mener boka er like aktuell i dag.

Morten Kraarbøl med ørreter på 6,5 og 7,2 kg fra Gudbrandsdalslågen
Med sin gode faglige ryggrad og erfaring fra mangeårig praktisk sportsfiske har de NINA-forskerne Morten Kraabøl og Børre K. Dervo mye å lære oss med boka fra Tun Forlag.
Når noen får fisk bestandig, skyldes det ikke bare at de har det beste og dyreste utstyret. Nei, hemmeligheten er at de har satt seg grundig inn i fiskens levesett og lært å tenke som en fisk. Jeg sluker rått forskernes teori om bitevilligheten og hvordan vi som fiskere bør utnytte den.
Gjedda har forholdsvis lav, men økende appetitt og aggresjon om våren frem mot gytetiden. Under gytingen øker aggresjonen markant mens appetitten er lav. Agn med fargenyanser i gult,grønt og hvitt er derfor spesielt attrative.Etter gytingen øker appetitten sterkt for å ta igjen tapte energireserver både fra vinteren og gytingen. Aggresjonen avtar sterkt etter gyting og påvirker i liten grad gjeddas bitevillighet. Denne perioden kalles derfor sluketiden. Da jakter den på naturlige byttefisk med blanke og gullglinsenbde farger.

Fiskemetodene bør varieres

For deg som fisker i Gudbrandsdalslågen og dens kilder på østsiden av Langfjellene, i Mjøsa og i Glomma-vassdraget er denne boka et must. Her finner du det meste av informasjon, tips og gode råd for å oppnå suksess. Men også for fiskere som farter utenfor dette området i Øst-Norge, vil ha stor glede av boka.
Vi slipper heldigvis det evinnelige maset om at det kun er fluefiske som er best og morsomst. Nei, her får vi klar beskjed om å variere våre fiskemetoder etter de ulike fiskeslag etter årstiden og forholdene i elva for å oppnå virkelig fiskeglede.
Med enkle tegninger og lettleste forklaringer får vi innblikk i fiskens levesett på elva. Vi blir overbevist hvor viktig det er å variere typer av redskap og farger på flua og sluken, helt fra den med glupsk appetitt starter sin gytevandring til den oppover mot gyteplassene bruker all sin energi til å jage vekk konkurrentene.

Bitevillighet hos harr
Spesielt interessant er fisket etter harr, der appetitten og aggresjonen faller sammen og gir gode fangstmuligheter for den som er på plass på rette sted til rett tid. Samtidig gjør dette harren svært sårbar for overfiske, og forvalterne av de mest ettertraktede flueplasser i Glomma bør ta hensyn til det og anbefale et sterkere fang og slipp-fiske på denne vakre laksefisken.

Utfordring for fluebindere


Morten Kraabøl sa til Fiskeguiden ved lanseringen av boka i 2006 at han håpet at den ville inspirere fluebindere til å lage kolleksjoner med et spekter av fluer og farger tilpasset de ulike deler av fiskeperioden fra laksen går inn i elva til det nærmer seg gytetiden, samtidig som slukboksen bør inneholde en tilsvarende serie av sluktyper og farger.

Utstyrshysteri

Dagens moderne fiskere er svært opptatt av utstyret. Det fokuseres på revolusjonerende nyheter av stenger, snører og sneller. Ja til og med bekledningen synes å ha blitt avgjørende for å lykkes med fisket, skriver forfatterne, som vil ha fokus over på andre viktige sider ved sportsfisket.
-Vi har inntrykk av at det er et minimumskrav at man må beherske flere ulike kasteteknikker med fluestanga , samt være i stand til å diskutere stangmaterialer, aksjoner, fluemønstre og være opptatt av de riktige merkevarene for å bli betraktet som en god fisker. Hvor er det blitt av behovet for kunnskap om fiskeartene og deres levesett? Hvem av dagens moderne fiskere kan fortelle like innsiktfullt om livets rytme under vannflata? Det begrenser seg ofte til at man kan en del latinske navn på døgnfluer og hvordan disse imiteres på beste måte i bindestikka, er forfatternes kommentar.
Og hva har skjedd med statusen til sluk- og markfiskere i denne overveldende fokuseringen på fluefisket? Fluefiskerne, som i hopetall fisker kun i overflatelaget i denne mystiske og komplekse verden i vannet, vil ikke oppnå den samme kunnskapen om strømmer , artsmangfold og bunnforhold som de som fisker dypere i vannet. Denne tiraden kan for øvrig rettes mot alle ensidige fiskemetoder. Alle fiskere bør forstå potensialet ved å legge fra seg arrogansen, uansett hvilken retning den stråler, skriver forfatterne.

Styres av komersielle krefter?

Fiskeguidens redaktør følger forfatterne langt på vei:
-Jeg mener at den til dels sykelige markedsføringen av fiskeutstyr skyldes de kommersielle kreftene. Hvordan skulle blader som Villmarksliv, Alt om fiske og Jakt og Fiske kunne overleve uten utstyrsannonsene? Det er jo bort i staur og vegger at man må ha en fiskejakke og vest av siste design for å være ansett som en god fisker, mens man fullstendig neglisjerer kunnskapene om fiskens levesett, fiskemetodene og bruk av livsviktige oppblåsbare flytevester. Det er på tide vi får en skikkelig debatt om utstyrshysteriet.

Vi må lære mer om livet i ferskvann

Jeg håper at den boka vil trekke noe av oppmerksomheten over mot et ønske om å lære mere om ferskvannsøkologien, fiskens levesett og et mer variert fiske, alt etter de skiftende forhold i de ulike deler av landet. Det er ikke tilfeldig at fluedronningen Toril Kolbu ble kjent som en av verdens beste fluefiskere, med sine kunnskaper om insekter og fiskens levesett. Morten Kraabøls fiskelykke er også et godt eksempel på hvor viktig det er for en sportsfisker å ha sine basiskunnskaper på plass i jakten på storfisk.

Fisken står også langs ditt land

Jeg har ofte spurt meg selv hvorfor jeg i dag, med vadebukser og all verdens moderne stenger og sneller, vasser ubetenksomt ut i elva og slenger flua eller marken over mot andre bredden, når jeg som guttunge krøp meg forsiktig ned mot elvekanten, og med langbambusen slapp marken eller flua like utenfor torvkanten. Det var jo der fisken sto…

Eivind Fossheim




<< Tilbake Skriv ut Up





| Hoved side | Ledersiden | Nyheter list | Søke i vassdrag | Gode råd | Repotasjer | Fluetips | Vi hjelper deg | Fiske videoer |
Fiskereiser | Shop | Tips oss | AnnonseInfo | Gode fiskelinker | Rakefisk Magasin | fiskeravgiften | 2 bruker |
Web Site Design © CopyRight 2006 Datatid.no All rights reserved
Ansvarlig redaktør Eivind Fossheim, tel +4791139552, E-post, Norsk Fiskesenter AS