sportsfiske Laksefiske ørretfiske fluefiskelaks laks røye ørret sjøørret fluer fiskrer Eivind Fossheim

Fiskeguiden.no
Velkommen


Fiskeguiden - Siste:Fiskeguiden siste nyheter




Sportsfiske-Nytt fra Fiskeguiden.no
Publisert: 2008-12-03
Nå starter kampen for en miljørevisjon av kraftverkene!
Kravet fra Mjøsa Felles Fiskeforening om en miljørevisjon av Hunderfossen Kraftverk kan bli en viktig prinsippsak. Forskeren Morten Kraabøl i NINA har påvist at storørret nekter å slippe seg ned gjennom bunnlukene mot Mjøsa etter gytingen, og at en overflatetapping, som gjennom en tømmerrene, kan bety mye for å løsne på kvelertaket i regulerte elver med vandrende fiskebestander. Spørsmålet er nå om NVE og OED har evne og vilje til å rette opp slike åpenbare miljøskader. Her trengs trøkk fra aktive lokale fiskeforeninger, og en betydelig større kampvilje hos NJFF enn vi til nå har vært vitne til, mener Fiskeguiden.

Storørreten nekter å slippe seg ned gjennom tappeluker!


Dette bildet av demningen viser at alle luker er stengt om høsten, og nedvandringsmuligheter finnes ikke. Forsiden viser vannslipp gjennom tømmerrenna i Hunderfossen, en type overflatetapping som kan løsne på kvelertaket i regulerte elver med vandrende fiskebestander.

Blir gående i elva

Ved å bygge fisketrapper for å hjelpe laks og ørret forbi demninger på sin vandring videre oppover i vassdraget, antok man at fisken etter gytingen ville finne veien ned igjen til innsjøen og havet gjennom tappelukene. Men forskeren Morten Kraabøl i Norsk institutt for naturforskning forteller Fiskeguiden at forskning i Hunderfossen viser at storørret etter gytingen slipper seg ned kun når det tappes vann gjennom overflateluker. I demninger der det kun finnes bunnluker, blir fisken gående i bassenget ovenfor til den utmagres eller rett og slett dør av sult.
De fleste demninger regulerer vannføringen gjennom bunnluker. Det betyr at man må finne ut når fisken etter gytingen slipper seg tilbake til beiteplassene sine i innsjøen eller havet, og så sørge for å slippe ut så mye overflatevann i denne tiden til at fisken kan passere. Sannsynligvis gjelder dette også laksesmolt og ørretunger av storørret som skal ned igjen på oppvekstplassene i sjø og innsjø.

Når hunderørreten er ferdig med gytingen, slipper den seg tilbake til Mjøsa i to puljer!

For hunderørret har Morten Kraabøl funnet ut at den kommer nedover fra gyteplassene i to puljer. Den første om høsten like etter gytingen i oktober (mest hunnfisk), mens den siste puljen kommer nedover når vårflommen setter inn. Den første høst-puljen blir som oftest sperret i bassenget fordi totalvannføringen er lav, og alt vannet slippes gjennom turbinene. Store fisker nekter å gå den veien, og tvinges derfor til å oppholde seg i bassenget gjennom vinteren. Under vårflommen mangler det ikke på vannføring, men dersom overskuddsvannet slippes gjennom bunnluker, vil fisken fortsatt bli sperret inne i bassenget og forhindret returvandring til Mjøsa eller andre beitelokaliteter.

Fleregangsgyterne blir borte!

De viktigste sportsfiskeartene som laks, sjøørret, innlandsørret og harr gyter flere ganger i løpet av sitt liv, og trenger derfor å vandre flere ganger både opp gjennom fisketrappa og ned gjennom lukene. Ved å gå fisketrappen uten skikkelige returmuligheter, blir det kun førstegangsgytere, og da relativt liten fisk, som når gyteplassene.
Dersom disse flaskehalsene ved elvekraftverkene kunne løses opp ved å slippe overflatevann i kritiske perioder, vil flere av disse bestandene få muligheten til å gjennomføre naturlige livssykluser med flere gytevandringer gjennom et langt liv Ved å gi fisken i regulerte vassdrag mulighet til å vandre fritt mellom gyte-, nærings- og overvintringsområdene, vil andel av storfisk øke, samtidig som antall gytefisk dermed også øker, sier Morten Kraabøl.
Mens tømmerfløtningen pågikk, var dette ikke noe problem. Fisken kunne slippe seg tilbake gjennom de åpne tømmerlukene. Etter at tømmerfløtingen opphørte på 1980-tallet, går det heller ikke noe vann gjennom tømmerlukene lenger. Dagens fjernstyring av elvekraftverkene har medført at bunnlukene regulerer det meste av vannføringen, og skaper derfor en meget ugunstig barriere for fiskearter som har behov for å vandre både opp og ned forbi kraftverkene.

Den regulerte minstevannføringsstrekningen nedenfor demningen i Hunderfossen har rom for hverken store fiskevandringer eller omfattende gyting

Jakt- og fiskeforeninger må være våkne.

I de nærmeste årene vil flere av de gamle kraftverkene fra 1960- og 1970-tallet komme opp til revisjon. De gamle 50-års konsesjonene har utløpt, og det åpnes for såkalte miljørevisjoner av kraftverkene. Dette bør lokale jakt- og fiskeforeninger oppfatte, slik at de som brukere og representanter for allmennheten kan fremme krav overfor NVE om at kraftverksdriften skal ta større hensyn til fiskens livsvilkår, sier Kraabøl.

Oppskriften på en god fiskeforvaltning

Morten Kraabøl mener at tiltak som fokuserer på å øke den naturlige reproduksjonen da vil stå sentralt. Ett av tiltakene er å øke antall lokkeflommer for å øke oppvandringen. Videre må man sørge for en tilstrekkelig minstevannføring som sikrer godt gyteareal og hindrer tørrlegging og innfrysing av gyte- og oppvekstplasser, og i tillegg slippe lokkeflommer om høsten etter gytingen for å sikre returvandringen tilbake til innsjøene.

Krav om revisjon når allmenne hensyn tilsier det

NVE får Fiskeguiden opplyst at en del vassdragsreguleringer kan tas opp til alminnelig revisjon etter 30 år, mens andre reguleringer kan når som helst kreves revidert der allmenne hensyn påpeker et behov for det.
Rene private interesser (grunneierinteresser) reguleres ikke av vilkårene og gir dermed ikke grunneiere, elveeierlag eller andre som representerer private interesser, grunnlag for å ta opp vilkårsrevisjon. Disse har fått erstatning for sine tap og må gjøre opp sine forhold direkte med konsesjonæren.
Det påligger heller ikke statlige organer å ta initiativ til revisjon av vilkårene, dvs heller ikke statlige organer som fylkesmannen eller Direktoratet for naturforvaltning.

Revisjonskrav må komme fra lokale foreninger, ikke fra elveeiere og fylkesmannen!

Initiativet bør komme fra lokalsamfunnet, fra de som ser og føler hva som er galt. Det er organisasjoner, ikke-statlige myndigheter og andre som representerer allmenne interesser, for eksempel frilufts- og naturvernorganisasjoner, velforeninger, grendelag og kommuner, som kan gjøre dette. NVE finner det mest praktisk at krav fremmes og koordineres gjennom kommunene. I mange tilfeller ønsker imidlertid ikke kommunene å ta initiativ, enten fordi det er kommunen selv som er regulant eller av andre grunner. I slike tilfeller kan en av de nevnte organisasjonene fremme krav direkte til NVE. De som fremmer krav bør imidlertid ha lokal forankring, heter det i bestemmelsene.

Vilkår kan revideres

Revisjonsadgangen gir primært muligheter for å sette nye vilkår for å rette opp miljøskader som er oppstått som følge av utbyggingene, men ved revisjon vil også vilkårene generelt bli modernisert og uaktuelle vilkår vil bli slettet. I praksis vil det likevel ikke være aktuelt å foreta endringer av samtlige konsesjonsvilkår. Dette skyldes bl.a. at flere av konsesjonsvilkårene knytter seg uttrykkelig til anleggsperioden. Videre er behovet for en oppjustering av årlige konsesjonsavgifter, m.v. ivaretatt ved lov av 3. juni 1983 nr. 51, jf. også lov av 12. juni 1987 nr. 62, jf Ot.prp.nr.50 (1991-92) s 114. Mange av vilkårene følger også direkte av loven (vregl §§ 10-14).

Biotop-justerende tiltak fremfor fiskeutsetting

Forhold som vil være naturlig å ta opp i revisjonssammenheng vil derfor være vilkår om terskelbygging (biotopjusterende tiltak), naturfaglige undersøkelser, fyllingsrestriksjoner og minstevannføring. Eldre konsesjoner har også relativt detaljerte vilkår om fiskeutsetting. Disse kan det være ønskelig å revurdere, eventuelt erstatte med biotopjusterende tiltak. Forhold som opprydding, tipper o l kan også tas opp. Vi antar det er fyllingsrestriksjoner og minstevannføring det knytter seg størst interesse til. HRV og LRV er deler av konsesjonen og kan dermed ikke endres. Manøvreringreglementet derimot er en del av vilkårene. Visse fyllingsrestriksjoner kan dermed innføres, som f eks høy sommervannstand eller flomdempingsmagasin. Forslag om minstevannføring kan også vurderes. Det er imidlertid flere steder i Ot.prp.nr.50 (1991-92) (bl.a. s 11, 47 og 110) presisert at dette må vurderes restriktivt dersom det medfører tapt produksjon. Delvis fordi det kan føre til store inntektstap for regulanten, men i første rekke fordi det fører til redusert krafttilgang og følgelig økt utbyggingspress i andre vassdrag. Det må også tas hensyn til at reguleringen har pågått over lang tid og at miljøet har tilpasset seg forholdene.

Sikring av gyteplasser

Når krav er mottatt, vil NVE foreta den nødvendige faglige vurderingen og sørge for at de nødvendige undersøkelsene blir gjennomført. Det forventes følgelig ikke presise forslag til nye vilkår, men en enkel beskrivelse av hva som er utilfredsstillende/ikke fungerer, hvorfor og hvilke type tiltak/endringer det eventuelt kan være behov for. Det vil f.eks ikke være nødvendig å tallfeste et ønske om minstevannføring. Et eksempel på en konkret beskrivelse er at på denne strekningen (en konkret stedfestet strekning) bør det være nok vann til at det blir tilfredsstillende vannspeil for å oppnå et bedre landskapsbilde, sikre gyteplasser eller lignende. Et annet eksempel vil være at med en terskel på et angitt sted kan det her bli en fin badeplass. En nærmere beskrivelse bør imidlertid gis. Kravene må også prioriteres. Krav om at det må slippes en minstevannføring tilsvarende alminnelig lavvannsføring fordi det er vanlig nå, er for generelt. Det er ikke et konkret begrunnet krav og kan følgelig ikke danne grunnlag for en endring av manøvreringsreglement, opplyser NVE.
Hvordan lokale jeger- og fiskeforeninger skal gå frem for å kreve revisjon av reguleringer? Les mer på denne nettsiden til NVE



Morten Kraabøl
<< Tilbake Skriv ut Up





| Hoved side | Ledersiden | Nyheter list | Søke i vassdrag | Gode råd | Repotasjer | Fluetips | Vi hjelper deg | Fiske videoer |
Fiskereiser | Shop | Tips oss | AnnonseInfo | Gode fiskelinker | Rakefisk Magasin | fiskeravgiften | 1 bruker |
Web Site Design © CopyRight 2006 Datatid.no All rights reserved
Ansvarlig redaktør Eivind Fossheim, tel +4791139552, E-post, Norsk Fiskesenter AS