sportsfiske Laksefiske ørretfiske fluefiskelaks laks røye ørret sjøørret fluer fiskrer Eivind Fossheim

Fiskeguiden.no
Velkommen


Fiskeguiden - Siste:Fiskeguiden siste nyheter




Sportsfiske-Nytt fra Fiskeguiden.no
Publisert: 2003-06-19
Laksefangsten i Lygna burde være femdoblet!
Forskere mener at Johnny Aas (bildet) og de andre laksefiskerne i Lygna bør kunne få opptil fire, fem ganger mer laks enn de gjør i dag. Og det er ikke fordi fiskerne i Lyngdal ikke har lært seg laksefiskets kunster, skriver Emil Sødergren i Farsunds Avis. Fiskeguiden har fått tillatelse til å gjengi hele hans interessante artikkel med bilde.
Johnny Aas er blant de ivrigste laksefiskerne i Lygna selv om den registrerte fangsten i fjor totalt lå under ett tonn. Johnny Aas er blant de ivrigste sportsfiskerne i Lyngdal og tilbringer dagevis langs elvebredden i løpet av en sesong. Han har noen gode fiskehistorier fra i fjor å fortelle, men hittil i år har han ikke fått så mye som et napp. Nå har ikke vannstanden vært på laksefiskernes side denne sesongen, men fiskeforvalterne hos fylkesmannen har lenge undret seg over det faktum at laksebestanden i Lygna ligger langt under hva størrelsen på vassdraget og investeringene i kalking skulle tilsi.

Bare 803 kilo laks i fjor
I fjor ble det bare registert en fangst på 803 kilo laks og 938 kilo sjøørret i Lygna. Det er bakgrunnen for at forskere fra NIVA Sørlandsavdelingen denne våren har gjennomført et forskningsprosjekt som skal gi svar på hvordan vannkvaliteten påvirker bestanden av ung laksefisk, eller smolt.

Frode Kroglund ved NIVA har vært prosjektansvarlig for feltarbeidet som har gått ut på å holde smolt innesperret i bur på forskjellige steder i elva og Lyngdalsfjorden. Ti smolt i hvert bur har stått en måneds tid i fjorden fra Farsund til utenfor utløpet av Lygna, i elva like over utløpet og ved Vegge. – Lygna har nå vært kalket gjennom omtrent ti år, uten at fangstresultatene har tatt seg opp som forventet. Det burde være mulig å ta opptil fire tonn med laks i et vassdrag på denne størrelsen. Nå vil vi få et materiale som gir oss svar på om vannkvaliteten er god nok. Gapet mellom yngeltettheten i elva og laksebestanden som fangstresultatene tyder på er veldig stort i forhold til andre elver, slår Frode Kroglund fast.

Forskerne jobber ut fra flere hypoteser.
– Vassdraget kan ha soner hvor surheten i vannet er høyere enn andre steder på grunn av små sidebekker som ikke blir kalket. Selv om analyser fra hovedelva viser en god vannkvalitet kan det være deler av elva med en vannkjemi som skader lakseyngelen. Bekken Muska, som renner ut rett over utløpet, er ikke kalket, påpeker prosjektlederen.

Den sure nedbøren mobiliserer aluminium fra jordsmonnet og havner til slutt i vassdraget. Det er aluminiumet som setter seg på gjellene til fisken og kveler den. – Aluminium blir ekstra farlig for fisken i brakkvann når saltinnholdet øker. Hvis aluminiumet ikke tar livet av fisken kan det skape uorden i stoffskiftet og gjøre den ute av stand til å overleve i sjøen, forklarer Kroglund.

Hva den noe skuffende laksebestanden i Lygna skyldes vil forskerne forhåpentligvis få et svar på når prøvene av de innesperrete lakseungene er ferdig analysert.

Bør kalkingsstrategien legges om?
– Et mulig resultat av undersøkelsen er at vi bør legge om kalkingsstrategien og skjerpe kravet for vannkvalitet når det gjelder laks. Underveis mens vi har reetablert laksestammer i elvene på Sørlandet har vi hele veien funnet ut at vi må skjerpe grensene for hva laksen tåler. Måten vi kalker et vassdrag har også endret seg, forteller Kroglund.

Forskerne har allerede lært en del gjennom forsøket i Lygna denne våren.

– Vi vet nå med sikkerhet at Lygna har en bra smoltproduksjon. Dette er en viktig obeservasjon i og med at det ikke blir satt ut fisk i vassdraget lenger. Det vi også har funnet ut er at smolten står lenger i elva enn vi trodde for et par år siden. Smolten går ikke ut i havet før langt ut i mai, som betyr at det er nødvendig å utvide sesongen for kalking, legger forskeren til.

Lygna kan bli blant landets beste lakselver
Frode Kroglund ser for seg at Lygna kan bli blant de beste lakseelvene i landet hvis forskningen finner de rette svarene. Dette kan gi store ringvirkninger på land.

– De vellykkete reetableringene av laksebestander på Sørlandet danker ut de tradisjonelt beste lakseelvene på Vestlandet. En potensiell fangst på fire tonn i Lynga vil kunne gi en samfunnsøkonomisk gevinst på minst fire millioner kroner i tillegg til verdien av sjøfangsten. Hvis kommunene langs den lakseførende delen av elva ser verdien av hva laksefisket bringer med seg av markedsføring og tilreisende ligger det store muligheter til at Lynga kan bli et lakseeldorado i framtiden, tror forskeren ved NIVA Sørlandsavdelingen, Frode Kroglund.



<< Tilbake Skriv ut Up





| Hoved side | Ledersiden | Nyheter list | Søke i vassdrag | Gode råd | Repotasjer | Fluetips | Vi hjelper deg | Fiske videoer |
Fiskereiser | Shop | Tips oss | AnnonseInfo | Gode fiskelinker | Rakefisk Magasin | fiskeravgiften | 2 bruker |
Web Site Design © CopyRight 2006 Datatid.no All rights reserved
Ansvarlig redaktør Eivind Fossheim, tel +4791139552, E-post, Norsk Fiskesenter AS