sportsfiske Laksefiske ørretfiske fluefiskelaks laks røye ørret sjøørret fluer fiskrer Eivind Fossheim

Fiskeguiden.no
Velkommen


Fiskeguiden - Siste:Fiskeguiden siste nyheter




Sportsfiske-Nytt fra Fiskeguiden.no
Publisert: 2006-01-13
Fiskekort-prisen opp med 50 prosent i Mandalselva!
Det blir kraftig prisstigning for å fiske i Mandalselva denne sesongen.Fiskekortprisen går opp med 50 prosent, skriver avisen Lindesnes i dag.
Elveeierne i Mandalselva skrur prisen opp med 50 prosent på stort sett på hele den 48 kilometer lange laksestrekningen i 2006. I tillegg blir det ikke lenger tillatt å disponere to fiskestenger per fiskekort.

Unntatt er Nødingfossen, der døgnprisen blir uforandret i tillegg, samtidig som man her fortsatt kan disponere tre stenger på ett og samme fiskekort.

Fiskekortprisen for sone 1 og 4 blir nå 700 kroner, mens man må bla opp 3000 kroner for et årskort i sone 3. Det noe eksklusive fisket i delsone to vil nå koste 250 kroner per stang, mens det i 2005 kostet 300 kroner for fiskekortet med retten til å bruke to senger.

Moderate priser.
Leder av Mandalselvas Elveeigerlag, Ole Bent Røiseland forsvarer prisjusteringene overfor avisen. – Mandalselva har fortsatt moderate priser. Justeringen med antall fiskestenger pr kort slår ut forskjellig. For dem som fisker alene, blir det priskutt, mens andre vil oppleve prisstigning, sier Røiseland.
Både elveeigerlaget og Fylkesmannens Miljøvernavdeling i Vest-Agder følger prisutviklingen nøye.Seniorrådgiver hos Fylkesmannens Miljøvernavdeling i Vest-Agder, Ørnulf Haraldstad synes prisstigningen er markant, men uproblematisk.
selv om det skjer en markert prisøkning, kan den likevel forsvares ut fra de eventyrlige fangstmulighetene, sier Haraldstad.
Staten bruker omkring fem millioner kroner årlig på kalking av elven og sidevassdrag, som er nødvendig for å holde liv i laksen. Samtidig ble det solgt fiskekort for et par millioner kroner i fjor. – Inntil 35 prosent av disse midlene går med til å drifte klekkeri, administrasjon og organisasjon. De resterende midlene ønsker vi i størst mulig grad skal brukes til å videreutvikle og forbedre infrastrukturen rundt elven. Først og fremst er meningen at man skal tjene penger på salg av andre varer og tjenester i tilknytning til elven, den såkalte spinn off-effekten av en levedyktig og populær elv, sier Røiseland.

Tilgjengelig for alle
Det legges ikke opp til prisstigning på sonene med ubegrenset salg av fiskekort for områdene øvre og nedre Holum.
– Vi legger stor vekt på at allmennheten fortsatt skal ha tilgang til elven til en rimelig pris.
Kalking
I arbeidet med Flerbruksplan for Mandalsvassdraget ble det tidlig på 1990-tallet satt søkelyset på organiseringen av rettighetshaverne langs elven. Mandalselvas Elveeigarlag ble etablert som et andelslag i 1994. Driftsplan for Mandalselvas lakseførende del var ferdig i juni 1999. Laget er organisert med eget styre og fire delområder. Delområdene har myndighet til å fastsette bestemmelser om laksefiske, som soneinndeling, korttyper og priser i eget område.

Kalking av laksevassdrag i Norge startet med Audna i 1985. En analyse av kostnadene og nytten av prosjektet viste at Audnakalkingen var samfunnsøkonomisk lønnsom allerede tre år etter oppstart. Verdiskapningsprosjektet i Mandalselva forsterker dette bildet ytterligere. Få andre tiltak innen naturforvaltningen kan vise til så stor samfunnsøkonomisk lønnsomhet og verdiskapning som kalking av lakseelver.

Laks og sjøaure kan vandre fra elvemunningen ved Mandal by til Kavfossen i Bjelland, ei strekning på 48 km. Nedbøren i området har i flere tiår vært svært sur. Berggrunnen tilhører det norske grunnfjellsområdet og har liten evne til å nøytralisere den sure nedbøren. Dette medførte at elven lenge var kronisk sur, med pH-verdier omkring 4,7-4,9. Flere av sidevassdragene hadde en noe bedre vannkvalitet, og det reddet sjøauren fra utryddelse. For å avsyre det sure elvevannet har elven vært kalket siden tidlig på 1980-tallet, med behandling av sideelver. Den første kalkdosereren ble montert ved Logåna i 1982, og utover på 1980- og 1990-tallet ble også en del innsjøer kalket. På midten av 1990- tallet ble det satt opp til sammen fire kalkdoseringsanlegg i sideelvene Høyeåna, Hesså og Kosåna. Våren 1997 ble kalking av hovedvassdraget iverksatt, ved hjelp av kalkingsanlegg på Smeland, Håverstad og Bjelland. Dette er store anlegg med lagerkapasitet på ca. 100 tonn kalk hver. Totalt blir det årlig brukt 8.000-9.000 tonn kalksteinsmel i vassdraget hvert år. Mandalselva har hatt en kraftig økning i laksefangstene etter kalking. Allerede tre år etter kalking (2000) ble det tatt over 4.000 kg laks og året etter var oppfisket kvantum hele 10.420 kg. Tiden fra 1870-årene og fram til 1914 var gullalderen for utleie av laksefiske til engelske sportsfiskere. Fiskerettseierne fikk betydelig bedre økonomisk utbytte ved utleie enn ved å drive eget fiske. Engelske rikfolk var villige til å betale godt for å kunne utøve den edle fluefiskekunsten i Mandalselva. I tillegg til leieinntektene fra laksefisket hadde også lokale roere, kleppere, tjenestejenter og hestepassere inntekter fra engelske sportsfiskere. Mandalselva har fra gammelt av vært kjent for sitt gode laksefiske.

Laksen fra Mandalselva representerte gjennom lang tid store økonomiske verdier for både lokale bønder og handelsmenn. Dette symboliseres ved at Mandal har laksen i sitt byvåpen. Årsfangstene av laks i Mandalselva må ha vært svært høye i tidligere tider. På midten av 1500-tallet ble det ifølge Peder Claussøn Friis eksportert ”Hundrede Læster lax” fra Mandal til Lübeck i Tyskland. Dette tilsvarer et kvantum på rundt 140 tonn. I tillegg kom laksen som de lokale oppsitterne fanget til egen bruk. Samlede årlige oppfisket kvantum laks ble anslått til rundt 250 tonn på den tiden! Det foreligger offisiell statistikk for laksefangstene i norske elver allerede fra 1876. I sju av årene mellom 1880-1900 var Mandalselva nummer 1 i laksestatistikken her i landet, dvs. elven med høyest innrapportert laksefangst. Rekordåret var 1884, med en registrert fangst på nærmere 35 tonn. Fram til århundreskiftet skjedde det imidlertid en viss nedgang i laksefangstene, reduksjonen i laksebestanden var spesielt kraftig i perioden 1900-09. Fangstene fortsatte å avta, og i perioden 1940-49 var gjennomsnittlig årlig utbytte redusert til mindre enn ett tonn. Bunnen ble nådd i 1972, med seks kilo laks og sjøaure. På det tidspunktet var derfor den gamle, stedegne Mandalslaksen praktisk talt utdødd, skriver avisen Lindesnes.



<< Tilbake Skriv ut Up





| Hoved side | Ledersiden | Nyheter list | Søke i vassdrag | Gode råd | Repotasjer | Fluetips | Vi hjelper deg | Fiske videoer |
Fiskereiser | Shop | Tips oss | AnnonseInfo | Gode fiskelinker | Rakefisk Magasin | fiskeravgiften | 1 bruker |
Web Site Design © CopyRight 2006 Datatid.no All rights reserved
Ansvarlig redaktør Eivind Fossheim, tel +4791139552, E-post, Norsk Fiskesenter AS